Lisboa, med ca. en million innbyggere, er Europas vestlige hovedstad og var engang den stolte hjembyen til mange av verdens mest berømte sjøfarere, som Vasco da Gama og Henrik sjøfareren.
Imperiehovedstadens fordums storhet merker man godt fortsatt. Som i San Francisco kjører små, gule sporvogner opp og ned de bratte bakkene mellom byens sju høyder, tåken driver inn fra havet ti kilometer utenfor og 25 april-broen over Tejo-elven er en kopi av Golden Gate. Lisboa er, som San Francisco, både storslått, vakker – og sjarmerende rufsete. Byen er godt egnet for en langweekend, og det er mange muligheter for å få en rimelig reise.
Lisboa er et lappeteppe av gammelt og nytt, stilfull arkitektur og lurvete slumstrøk – av det stolte og det triste. En by full av liv på godt og vondt. Lisboa var en gang en av verdens rikeste hovedsteder, men også en by med mye fattigdom som bl.a. gav opphav til den portugisiske "bluesen"; de sørgelige fado-visene som fremføres med usigelig smerte og mest minner om våre egne skillingsviser druknet i tårer. Så har de da også lagd en kopi av Rio de Janeiros kristusstatue og plassert høyt over byen – for å trøste og beskytte.
Siden Portugal og Lisboa ble med i EU har imidlertid ting skjedd. En stri strøm av penger har resultert i modernisering, fornyelse og bedret levestandard. I 1998 kunne byen krone seg med å arrangere verdensutstillingen. Men Lisboa er Lisboa – med en egen stemning og uslepet sjarm som bare må oppleves.
Belém-tårnet som ligger ved innseilingen et par kilometer utenfor sentrum, er trolig den severdigheten som trekker flest turister i Lisboa. Det ble bygd på 1500-tallet for å hedre Vasco da Gama og var et ærefullt startpunkt for de store oppdagelsesreisene. Like ved ligger også det storslagne oppdagermonumentet som ble reist på 500-årsdagen for Henrik sjøfarerens død i 1960. I Belem kan du dessuten besøke det majestetiske og vakre Jeronimo-klosteret fra 1500-tallet.
Også verdt et besøk er det moderne kunstmuseet Gulbenkian Foundation, loppemarkedet i Campo Sant Clara (tirsdag og lørdag morgen), den mauriske borgen Castelo São Jorge med flott utsikt over byen eller Museu Nacional de Azulejo, som er et museum viet Portugals vakre og berømte keramikkfliser. Ta gjerne en god spasertur i Eduardo VII-parken, en av Lisboas oaser, eller besøk Ocenário de Lisboa, byens akvarium og temautstilling om havet, som ble lagd som et hovedelement til verdensutstillingen i 1998.
Ved et jordskjelv i 1755 ble halve byen ødelagt og 50 000 mennesker omkom. Hele bydeler ble oversvømt av flodbølgen skjelvet skapte. Etter katastrofen jevnet man den gamle middelalderbyen med jorden og skapte den "nye" bydelen Baixa, som i dag utgjør Lisboas sentrum. Baixa er konstruert som et rutemønster av rettlinjede, avenyer og fine art nouveau-bygninger. Ut mot elven ligger den mektige Praça do Comércio-plassen og i bakkant av bydelen ligger Rossio-plassen som er et trafikknutepunkt og startstedet for den tolv fil brede(!) hovedgaten Avenida de Liberdade som skråner svakt oppover og bakover i byen. I Avenida de Liberdade (ganske langt nede) ligger for øvrig turistinformasjonen, om du skulle trenge hotell for en natt.
Alfama er med sitt sjarmerende virrvarr kanskje den mest berømte bydelen i Lisboa. Dette er gamlebyen på høyden øst for Baixa, med snirklete, labyrintaktige bygater nedenfor den mauriske borgen Castelo São Jorge. Den hyggeligste og beste måten å ta seg opp hit er med Lisboas fargerike, små trikker (nr. 28); de peser seg opp bratte gater som noen ganger er så trange at klesvasken nærmest dasker inn gjennom vinduet. Alfama er et virrvarr av hyggelige kafeer, bittesmå butikker, løsbikkjer, søppeltømmere, fruktkjerrer og marked hver lørdag. Det du ser er ikke en kuliss; de sosiale forholdene kan være tøffe nok.
Den andre gamlebyen, Bairro Alto, ligger også på en høyde – denne gangen like vest for Baixa. Fra toppen har du fin utsikt over byen. I dette området ligger små restauranter og barer tett i tett. Lisboa er en av de billigste storbyene når det gjelder restaurantpriser. I Bairro Alto finner du også mange av fadostedene, casas de fados, som er så typiske for byen. Fado, som også er blitt kalt den portugisiske bluesen, er landets egne, spesielle musikk, som må oppleves på stedet. Stemningen tar seg for alvor opp fra midnatt og barene stenger ikke før i tretiden. Ta deg tid til å titte inn bak tilsynelatende lukkede dører; de beste stedene er ofte ikke de mest synlige.
Nå er ikke hele Lisboa like sjarmerende som Baixa, Alfama og Bairro Alto. Utenfor bykjernen ligger nokså triste forsteder og den klassiske arkitekturen er ofte brutt av moderne kontorbygg og ødelagte fasader. Store mengder friske EU-penger har også ført til omfattende modernisering og byggearbeider. Men sjarmen lar seg likevel ikke undertrykke helt; uansett hvor du befinner deg i Lisboa, vil du alltid oppdage en fin detalj, en gammel bakgård eller en vakker park.
Havet er like ved, kystbyene Estoril og Cascais er bare en halv times (ca. 25 km) togreise unna og er et flott sted for turer på stranden. Kjører du langs kysten mot nordvest vil du oppleve storslagne klipper, nydelige strender, trivelige restauranter og gamle slott, palasser og rikmannsboliger gjort om til hoteller. Kjører du ytterligere fem kilometer fra Estoril og Cascais kommer du til den tidligere kongebyen Sintra med sine palasser, hager og kirker. Det mest spektakulære er Pena-palasset som ligger på toppen av fjellet. Med leiebil kan du besøke fiskerlandsbyene Sesimbra og Ericeira, middelalderbyen Obidos eller universitetsbyen Evora. Lisboas omgivelser er en verden for seg.
Lisboa, som i starten het Olisipo, ble trolig grunnlagt av fønikerne ca. 1200 f.Kr., men var ingen by av betydning før omkring år 200 f.Kr., da romerne knyttet den til veinettet som gav forbindelse til Spania. Da maurerne kom på 700-tallet og gav den navnet Lixbuna, begynte Lisboa å spille en viktig rolle som handelssentrum. Etter ca. 300 år med maurisk styre, i 1147, ble byen inntatt av de kristne etter 17 ukers beleiring. Lisboa ble hovedstad i 1260 og utviklet seg til en av de viktigste handels- og sjøfartsbyene i Europa på 1400- og 1500-tallet. 1500-tallet var også tiden for de store oppdagelsesferdene som gikk til India, Afrika og Brasil. De berømte sjøfarerne brakte hjem gull, edelstener, elfenben, porselen og krydder og la grunnlaget for en utrolig rikdom.
Lisboa er en storby og dermed ikke spesielt egnet for småbarn. Gatene er fulle av folk og biler og man må et stykke for å finne strender. Men litt større barn kan godt ha glede av å ta trikken opp til Alfama, løpe mellom vannstrålene som spruter opp av gatefontenene i sentrum, klatre rundt i Belem-tårnet eller besøke akvariet. Men lange dager med sightseeing tærer selvfølgelig på kreftene og med barn er det kanskje ikke så lett å få med seg det livlige nattelivet og fadoklubbene. Ungdom og voksne i alle aldre som har litt krefter og nysgjerrighet vil derimot få full uttelling i Lisboa.