Kalymnos er ikke en turistmaskin slik som naboene Kos og Rhodos, men en fredelig liten fjelløy med ca. 17 000 innbyggere like nord for Kos i det sørøstlige Eggeerhavet. Norske charterturister tilbys opphold i et lite knippe med små, trivelige landsbyer på øyas vestkyst. Kalymnos er kjent for sin århundrelange og fremdeles levende tradisjon med svampdykking, øya er et yndet mål for fjellklatrere, men først og fremst er det de mange små strendene og den greske bedageligheten som trekker mange.
Pothia er større enn det som er vanlig for greske øy-hovedsteder, med ca. 12 000 innbyggere (tre fjerdedeler av øyas befolkning), og rytmen i byen er travel; tidvis hektisk. Byen mangler f.eks. fortau og mopedistene er livsfarlige; pass på! Likevel er ikke Pothia uten sjarm. Byen ligger i et naturlig amfi ned mot stranden mellom to fjell. Langs den brede strandpromenaden ligger trivelige tavernaer og kafeer hvor man kan sitte og betrakte og nyte det yrende folkelivet. Det finnes et arkeologisk og et maritimt museum som begge er verdt et besøk og dessuten en svampfabrikk som ofte er målet for dagsturistene som hver dag strømmer inn med båt fra Kos. Femten minutter fra byen ligger badebuktene hvor byens mas fort er glemt.
Kalymnos er kjent for spesielt en ting; og det er også noe ganske spesielt: Kalymnos er den eneste greske øya som har en fast gruppe profesjonelle svampdykkere. Tradisjonen strekker seg tilbake minst til 1700-tallet og på det meste var ca. 4000 mennesker involvert i virksomheten, i dag finnes det ca. 80 svampdykkere igjen.
Å dykke etter svamp på havbunnen er er farefull gesjeft. Når dykkerne hvert år i mai reiser ut på fangst, skjer det med en stor og tårevåt avskjedsseremoni. Den avsluttes med at båtene kjører tre sirkler i havnen som hilsen før de forlater øya. I oktober vender de tilbake, med tilsvarende feiring. I Pothia finnes også en egen kirke, Ághios Nikólaos-kirken som er vakkert dekorert med fresker og ikoner, som er spesielt viet dykkernes helbred. På den høyeste åsen over Pothia troner dessuten et stort kors og lyser velsignelse over byen.
Foruten svamp, er Kalymnos kjent for sin utsøkte, gyllengule honning. En selvfølgelig souvenir – ved siden av en diger natursvamp eller to.
Største delen av øya er nakent fjell med en mengde topper opp til ca. 680 meter – og innimellom ligger frodige daler, bl.a. Vathidalen sørøst på øya som strekker seg flere kilometer innover, med veier og stier kantet av frukthager (mandariner) og med naturlig voksende krydderurter i dalbunnen.
Nordkysten av Kalymnos er ganske vill og øde, men det finnes et par små perler. Innerst i Arginondabukten ligger en fin strand, og Emporios helt ved veiens ende er et trivelig lite sted med rullestensstrand og gode tavernaer. Øya er ca. 20 km lang og omtrent en mil bred.
De glatte fjellveggene, særlig på vestkysten, er et yndet mål for fjellklatrere. Tilsammen finnes et tjuetalls gode ruter som ikke krever mye erfaring. Når du samtidig kan nyte utsikten over det blå Egeerhavet og tilbringe kveldene på en trivelig taverna, er det ikke rart Kalymnos er blitt et klatreparadis. (Se peker under aktiviteter til høyre).
De tre små feriestedene Melitsaha, Myrties og Massouri på vestsiden av Kalymnos ca 8 kilometer fra Pothia har vokst mer eller mindre sammen, men har likevel litt ulik karakter. Melitsaha lengst sør er rolig og tradisjonelt, med fiskehavn og en hyggelig badebukt. Myrties i midten er "havnebyen" med kaien som båtene til naboøyene Telendos og Leros går fra. Massouri har den lengste og fineste stranden i området, og her finner du det livligste nattelivet med kaféer, barer og et utendørsdiskotek. Tavernaer og små restauranter er spredt utover i hele området.
I Massouri finnes det en sandstrand hvor kan du stå på vannski eller leie pedalbåt. Stranden i Mirties er noe mindre; ca. 100 meter lang og av småstein, men også den har flere små tavernaer og barer. Rett utenfor Mirties finnes også en 50 m lang sandstrand; Melitsahas. Havet rundt øya er klart og rent med masse fisk – perfekte forhold for snorkling! Strendene på Kalymnos er ikke langgrunne, de er sjelden fulle og har ofte utleie av solsenger og parasoller. Du skal ikke lete lenge for å finne din egen lille, nærmest øde badevik. Mange av hotellene har også svømmebasseng.
Fra store deler av vestkysten er det klippeøya Telendos som dominerer utsikten. Små båter går i skytteltrafikk mellom Myrties og Telendos og legger til i øyas eneste landsby med 70 innbyggere. Her finner du flere tavernaer hvor det serveres sprell levende fisk (riktignok stekt eller grillet først ...) og øya kan også by på et par fine strender.
Elies og Kantouni
Litt lenger sørover på vestkysten ligger ytterligere to feriebyer; Kantouni nede ved stranden og Elies en liten gåtur opp i Panormosdalen. Området er fredelig og har mange fastboende. Her finnes strandtavernaer og barer med fin utsikt til den bittelille øya Kyriaki med det fascinerende Stavrosklosteret som ligger inne i fjellsiden. Elies har et eget lite sentrum. Ved Kantouni finnes to av øyas få ordentlige sandstrender: Kantouni Beach og Linaria Beach.
Kommunikasjon
Skal man med fly til Kalymnos, går turen først til Kos og deretter med båt ca. 45 minutter til Pothia. På selve øya er det gode bussforbindelser mellom feriebyene på vestlkysten og Pothia og man kan selvsagt også leie bil og moped.
Sesongen er fra midten av mai til begynnelsen av oktober, med juli og august som de travleste månedene.